AVTALEN OM SKATTEMESSIG UTFLYTTING VAR FUSK OG FANTERI

-Jeg er en vanlig arbeidskar som jobbet i Oslo Sporveier helt til jeg måtte gi tapt for sykdom for 20 år siden. Jeg oppsøkte Oslo lignings-kontor, og skrev under på at jeg skulle selge alt mitt jordiske gods i Norge for å bli akseptert som skattemessig utflyttet fra fedre-landet. Jeg  fikk beskjed om at denne avtalen var bindende for begge parter, og det har det ikke vært stilt noen spørsmål ved dette før jeg før jul fikk et brev fra skatteetaten som sa at staten hadde lurt meg  !

–Begrepet avtalebrudd er egentlig for mildt, sier Thorleif Trondsen som i mars fyller 85 år. –Konse-kvensen for meg, er bl.a. at jeg ikke vil få råd til å dra på familiebesøk til Norge denne sommeren, noe jeg hadde gledet meg voldsomt til. Å miste 15 % av pensjonen forringer mine siste år på en måte som bare kan beskrives på èn måte: DETTE ER SKAMMELIG !

Mine første år som pensjonist, bodde jeg i Tyskland – men sykdommen ble verre og verre. En dag fikk jeg beskjed fra min lege om at jeg burde flytte til et klimatisk mildere område, på grunn av min reumatisk sykdom som angriper synet.

STORT ØKONOMISK TAP

Thorleif Trondsen var uheldig da ”skjebnen” valgte tidspunkt for utvikling av hans sykdom.

-For i det hele tatt å berge det som var igjen av helse, måtte jeg selge alt jeg eide og hadde, huset og den gode Volvoen, mopeden og to tråsykler – sier han, og blar i gamle bilder for å dokumentere at han ikke farer med fjas og fant.

-Det var i 1990 – og huset som var taksert til 1,8 millioner kroner måtte jeg selge for 800 000 kroner. Det var ikke marked for bedre pris da. I dag er verdien på det samme huset omlag 2,8 millioner kroner. Nå skal jeg altså svi på nytt fordi jeg slet meg ut i arbeidslivet, for jeg tror at min og andres sykdom, vi som tilhører etterkrigsgenerasjonen,  ble fremskyndet av arbeidsmiljøet vi hadde.

Kildeskatten, slik jeg forstår det, grabber 15 % av min pensjon uten at jeg får noe igjen.  I og med at jeg har problemer med synet, og dessuten dessuten ikke har særlig skolegang, er jeg jo et veldig lett offer. Slik er det vel for de fleste av oss som kom ut i arbeid i 50- og 60-årene. Vi jobbet helsa av oss - for at hvitsnippene, bl.a. de som kaller seg sosialdemokrater – men som aldri har vært i normalt arbeid, skal få flå oss i dag!

Jeg skjemmes når jeg forteller at jeg er gammel Ap-mann... hadde jeg bare visst det jeg vet i dag, sukker den gamle karen - og kikker mot porten hvor hunden og katta leker sammen som søster og bror.

–Vi skulle lært noe av andre vesener på denne planeten, sier Thorleif. –De stjeler ikke fra hverandre for å berike seg selv...

DÅRLIG TIL BEINS...

Årene har satt sitt preg også på Thorleif Trondsen. –Jeg plages med beina og balansen, og kan ikke lenger kjøre bil etter en trafikkulykke. Jeg har vært nødt til å ansette en sjåfør/ hjelpesmann og husholderske – som koster meg mer enn 25 prosent av min månedlige pensjon. Hvis jeg skal gå til apoteket, en tur som tidligere var unnagjort på 15-20 minutter – må jeg nå bruke to timer...

-Viser ikke dette at du egentlig burde reise tilbake til Norge og søke deg plass på en institusjon ?

Nå gnistrer det i de gråblå øynene som for halvannet år siden ble operert i Bangkok for å hindre blindhet.

–Jeg skal si deg en ting, og det er at klimaet i Norge vil forkorte livet mitt med mange år, i hvert fall den del av livet som kan kalles kvalitetsbetinget. Og tror du det bare er å komme tilbake til Ålesund og få plass på sykehjem ?

NÅ ER DET JUNGELENS LOV SOM GJELDER...

Thorleif Trondsen er ikke mannen man spøker med. Han er like skarp i replikken som en finslipt øks.

–La meg få beholde min pensjon, så klarer jeg meg selv. Men med 15 % nedgang i utbetalingen hver måned, får han problemer med å få endene til å møtes.

–Dette er en knipetangsmanøver fra den rødgrønne regjeringens side. I min ungdom, lærte vi at man aldri sparket til den som lå nede. I dag er det jungelens lov som gjelder; den sterkeste vinner alt, og taperen er den som ikke klarer å være med på dette rottekjøret som Stoltenberg & Co bedriver.  

-Jeg hadde så lyst på denne turen til sommeren, men jeg tør ikke fordi jeg da vil komme økonomisk på minussida etterpå. Det finnes jo ikke noe sosialkontor for oss utlendinger her i Thailand...

Dessuten er det ikke bare 15 % av pensjonen som forsvinner. Vi som bor utenlands har ingen fradragsrettigheter som våre gamle og uføre venner  i Norge har. Jeg tror faktisk at skatten dermed kommer opp mot 25 % for oss som har helseplager, og det er majoriteten av eldre og uføre som bor her i Thailand.

MÅ GÅ RETTENS VEI...

Thailand har ikke noe system for innkreving av skatt fra utenlandske pensjonister, og vil trolig ikke få det i overskuelig fremtid. Landets egne pensjonister, bl.a. offentlig ansatte, politi og militære betaler ingen skatt.

Det er omlag 375 000 utlendinger bosatt i landet – og bare en liten del har egne boliger. Flesteparten flytter ofte minst en gang i året. Derfor har thailandske skattemyndigheter slått seg til ro med at pensjonister som bosetter  seg i landet, uansett bruker sine penger her. Å "springe etter " pensjonister anses som bortkastet tid og krefter. Pensjonistene og de uføre bruker jo pengene sine her uansett. Dermed oppstår det en helt klar forståelse for innføringen av norsk kildeskatt: MISUNNELSE, som er sterkere enn kjønnsdriften i gamlelandet !

Norsk forståelse av skattlegging og dokumentasjon er ukjent ved de fleste skattekontorene – og det er bare et fåtall slike kontorer som utsteder bevisene som det norske skattevesenet krever.

Den neststørste kontingenten av folk med norsk tilhørighet i Thailand finner man på Phuket. Nærmeste RD-kontor ligger ca. 300 km unna – og det ved dette kontoret finnes ingen som snakker og forstår engelsk utover norsk ungdomsskolenivå. Et av Emigrant1`s medlemmer dro til Surat Thani for å få dokumentene som den norske skatteetaten krever.

Svaret han fikk var en papirlapp påskrevet ”40 000 THB” !

Mannen skulle altså bla opp 40 000 baht der og da, for at noen i det hele tatt var villig til å snakke med ham !  

Enda verre blir det for nordmenn som flyttet og  har bosatt seg i Nord-Thailand.

En nordmann bosatt i f.eks. Nong Khai oppe ved grensen til Laos (Nordøst-Thailand) vet at der finnes et skattekontor,  men de har ikke fullmakt til å utstede dokumentene som den norske skatteetaten krever.

Turen må legges til Bangkok, ca. 750 km unna.

Reisen tar uansett to dager. I Bangkok, en av verdens mest kaotiske byer, skal den uføre eller gamle finne en godkjent advokat, et godkjent bistandskontor for oversettelser og et firma som har tolketjenester.  Dette tar normalt mange dager.

Ved ankomst til RD-kontoret, starter samtalen på thai, og som regel dårlig engelsk.

Men problemene stanser ikke der. Den gamle eller uføre nordmannen kan ofte ikke snakke verken thai eller engelsk – og er prisgitt sine hjelpere, i et land hvor korrupsjon er mer vanlig enn grovbrød er på det norske frokostbordet.  Hvem som blir lurt ?

Svaret kan sendes i lukket konvolutt til Skatt Nord som har ansvar for gjennomføringen av kildeskatt på pensjoner... med kopi til finansminister Sigbjørn Johnsen og statsminister Jens Stoltenberg.

Fra 20. januar er altså skattetrekket på 15 % for samtlige pensjonister, uansett om det er minstepensjonist Nils Nilsen eller tidligere statsminister Gro Harlem med sin pensjon på 700 000 kroner.

Hvem det har størst konsekvenser for ? Hvis du vet svaret, skriv et brev og send det til send som e-post til statsminister Jens Stoltenberg – med kopi til finansminister Sigbjørn Johnsen  med kopi til ”landsmoderen” Gro Harlem Brundtland og tidligere stortingspresident Torbjørn Jagland. De to sistnevnte har jo fått seg egne skatteavtaler som den vanlige mann og kvinne kan se langt etter.

JUS UT AV LANDET ?

Den eneste rettsinstans som kan endre på forordningene som norske myndigheter har gjennomført,  finnes trolig utenfor Norges grenser.

EFTA-domstolen i Haag har som oppgave bl.a. å påse at EØS-avtalen overholdes av medlemslandene og at EU`s regelverk om de fire friheter ikke brytes. Slik Emigrant1 forstår bryter Norge bevisst regler som gjelder for fri konkurranse – og kravet om likhet for alle borgere av en nasjonalstat.

Emigrant1 setter nå i gang en offensiv for å få flere medlemmer. Det vil i løpet av vinteren bli iverksatt en kontingentaksjon for å få kjøpt en dyktig skatteadvokat for jobben – og førstevalget vårt så langt er mannen som tvang staten i kne i den såkalte ”Sølvik-saken”, Per Christian Ask, Ernst & Young-advokaten som representerte Sølvik.

-Men først må vi ha flere medlemmer som er villige til å være med på spleiselaget, sier den nyvalgte lederen i Emigrant1, Arthur Sandberg. –Vi som sitter i styret, er gamle og/ eller uføre med begrensede økonomiske og intellektuelle ressurser.  

Ønskedrømmen vår er  at en (eller flere) bemidlede nordmenn leser dette, og vil bistå økonomisk for den svakeste gruppen nordmenn, de gamle og syke for at vi kan få rettslig belyst lovligheten ved innføring av den norske kildeskatten.

KREVER VERDIGHET

Thorleif Trondsen sitter med kopi av sitt håndskrevet brev til Skatt Nord i Tromsø – og han fikk svar: Likelydende brev som var sendt til 30 000 pensjonister over hele kloden.  Sørg for dokumentasjonen, eller betal skatt til to nasjoner.

Hvem er det som har skyld i det som nå skjer, spør Thorleif ?

-Har Jens Stoltenberg noengang kommet nærmere vanlig arbeid enn å ta en arbeidsmann i neven, og be ham stemme på Arbeiderpartiet hvert fjerde år, undres 84-åringen som er bosatt i Jomtien, noen få kilometer fra metropolen Pattaya.

-Jeg har klart meg selv, og jeg ønsker å klare meg selv – men med den rødgrønne suppa som nå rår grunnen, vil man rive bort matta under føttene på mange som meg.

-Jeg krever ikke annet enn verdighet !  Regjeringen tråkker på de eldre og uføres verdighet ved å redusere levekårene slik  man gjør med innføring av kildeskatt på pensjoner !