Vår referanse: 10AS0810
Din referanse:
Dato: 11. august 2010.
SKATTEDIREKTORATET
0134 Oslo
Attn.: underdirektør Elisabet Landmark
-En pensjonsordning er ikke selv en juridisk person, men en avtale.
(NOU 2009:13) –”KILDEBESKATNING” ER ULOVLIG ETTER GJELDENDE NORSK LOV, OG SKAL STANSES ØYEBLIKKELIG
Skattemessig bosted i utlandet – lempning av bostedskrav. Orientering fra Deloitte
Med det vi i beste fall vil kalle forundring, er vi blitt til del en meddelelse fra selskapet Deloitte som etter sigende er engasjert av Skattedirektoratet/ Finansdepartementet for meddelelse i saken om den såkalte ”kildeskatten”.
I denne fremholdes det, med henvisning til dommen i den såkalte ”Stolt Nielsen”-saken av 11.12. 2009, at det er foretatt ”lempninger” i dokumentasjonskravet i forbindelse med den såkalte ”kildeskatten”. Vi formoder at Deloitte, som er et internasjonalt konsortium,formelt uttaler seg på vegne av direktoratet og departementet - siden deres melding inneholder direkte henvisninger til skatteavtaler Norge har med andre nasjoner.
Såvidt vi kan registere, er det ingen ting av vesentlig karakter dette selskapet bringer, utover allerede meddelt materiale.
Vi tar det for gitt at utgifter til engasjement av dette selskapet (og eventuelt andre selskaper som benyttes for rettledning/ andre oppgaver ang. ”kildeskatten”), inngår i den innberetning som skal forelegges Riksrevisjonen vedr. skatteetatens forbruk av ressurser i forbindelse med innkreving av ”kildeskatten”.
I tilfelle dette ikke skjer, ber vi om at dette gjøres kjent, med begrunnelse.
Organisasjonen Emigrant1 er, som tidligere meddelt i korrespondanser, en norsk, verdensomspennende sammenslutning av medlemmer på alle kontinenter og i mer enn 20 land.
Det som inngår i begrepet ”kildeskatt” på 15 % er beviselig en STATLIG INNGRIPEN I HEVDVUNNE OG OPPARBEIDEDE RETTIGHETER FOR MELLOM 30 OG 35 000 MENNESKER MED NORSKE PENSJONER, INNGÅTT I SKRIFTLIGE AVTALER MELLOM NASJONALSTATEN NORGE OG DEN ENKELTE PENSJONIST !
Innføringen av denne ”skatten” er gjort på uetisk politisk og administrativ grunnlag !
Vi velger i våre betenkninger, for enkelthets skyld, å forholde oss til en av de siste skatteavtaler Norge har inngått, nemlig avtalen med Thailand (Ot.prp. 13 - 2003-2004). Denne avtalen har dessuten vært inne i en prosess av MEGET forunderlig karakter – hvor vi ønsker å påpeke en del faktiske forhold - med spørsmål hvor vi som offentlig reg. organisasjon krever begrunnede svar på.
Vårt påstand er, og har vært, at det kun er artikkel 18 i skatteavtalen med Thailand som omhandler pensjoner.
” Pensjoner, livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag; 1. Pensjoner (herunder statspensjoner og sosiale trygdeytelser) og livrenter som betales til en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
For oss er det et mysterium at ikke Finansdepartementet kan – eller vil lese og forstå - sin egen inngåtte avtale.
Odelstingsproposisjon 20 (2008-2009) er, såvidt vi har erfart, ikke brukbar for gjennomføring av ”kildeskatt på pensjoner” ut fra en rekke forhold.
”Kildeskatten” i sin alminnelighet utskrives ut fra artikkel 23 pkt. 3 bokstav e) i den norsk-thailandske skatteavtale (jfr. bl.a. Skattedirektoratets meddelelse av 09.07. 2009/ endring 13.10. 2009, eksp.sjef Thorbjørn Gjølstads redegjørelse av 12.08. 2009 og tidl. finansminister Kristin Halvorsens svar på skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter, Frp besvart 02.09. 0209)
– et juridisk krumspring som:
a/ Bryter H.M. Kongens segl ved at forutsetningen for innkreving av kildeskatt ikke støttes til Ot.prp.20 (2008-2009), men til et avsnitt i skatteavtalen med Thailand som omhandler hvorledes de kontraherende parter skal unngå dobbeltbeskatning av inntekter.
Å benytte underpunkt e) i artikkelen 23 pkt 3, er juridisk sett er ikke bare uforståelig - men en uan-stendig bruk av en juridisk deklarasjon mellom to likeverdige (kontraherende) partnere om et helt annet tema enn beskatning av pensjoner!
Alle artikler i norske skatteavtaler omhandler egne forhold, og de enkelte punkter og underpunkter (bokstaver) henviser til hverandre i hver artikkel.
Ergo skal artikkel 23 sees i sammenheng – og dermed blir det GROV JURIDISK UFORSTAND å kun benytte underpunkt e) som argument for rett til å trekke ”kildeskatt”.
Den norsk-thailandske skatteavtale er påført Majestetenes segl i to monarkiske stater, og er bereftet av juridiske personer. Lovteksten kan ikke endres, uten at det er gjort forhandlinger om en ny skatteavtale til erstatning for den eksisterende (jfr. artiklene 28 og 29 i Ot.prp. 13 (2003-2004)).
b/ Artikkel 23 pkt. 3 bokstav e) i den NORSK-THAILANDSKE SKATTEAVTALEN som er brukt for innføringen av pensjonskuttene for skatteutvandrede nordmenn, har ingen relevans til pensjonsbeskatning, men om å søke etter en MELLOMSTATLIG metode for å UNNGÅ DOBBELTBESKATNING som ikke er beskrevet i de foranstående artiklene i denne skatteavtalen.
Iflg. lovteksten i Ot.prp 13 skal korrespondanse skje gjennom brevutveksling.
Hele teksten i en artikkel i en skatteavtale har altså direkte sammenheng (jfr. artikkel 23 pkt 3 hvor unerpunkt c) peker tilbake på underpunkt a), underpunkt d) peker tilbake på underpunkt c), og til artikkel 28 underpunkt b). Dette viser det juridisk uforståelige ved at Skattedirektoratet foretar å kun bruke underpunkt e) for ilegging av ”kildeskatt”.
Å benytte underpunkt e) stående alene uten i det minste å ta med tekstene i underpunktene c) og d) blir som å lage en kokebok - hvor alt krydder er fjernet !
Vi viser her til avtaleteksten i artikkel 23 pkt 3 og de to foranstående underpunkter c) og d) som har direkte sammenheng med underpunkt e).
c. ) Når, etter søknad fra kompetent myndighet i Thailand til kompetent myndighet i Norge, en konkret investering i Thailand utpekes til å være et godkjent økonomisk utviklingsprosjekt, skal den thailandske skatten som nevnt i underpunkt 3 (a) i denne artikkel, etter godkjennelse av kompetent myndighet i Norge, anses å omfatte det skattebeløp som ville ha vært betalt på inntekten etter thailandsk lovgivning og denne overenskomst, hadde det ikke vært for skatteinsentivene til fremme av økonomisk utvikling gitt i medhold av thailandsk lovgivning.
d.) Underpunkt 3 (c) skal bare få anvendelse for inntekt oppebåret de første 10 inntektsår denne overenskomsten har virkning etter artikkel 28 underpunkt (b) og for ethvert senere inntektsår som de kompetente myndigheter i Norge og Thailand gjennom brevveksling blir enige om.
e.) Når inntekt ifølge noen bestemmelse i denne overenskomst er fritatt for norsk beskatning og en fysisk person etter den gjeldende lovgivning i Thailand er skattepliktig av den nevnte inntekt for det beløp derav som overføres til eller mottas i Thailand og ikke for hele inntektsbeløpet, skalSKATTEFRITAKET I NORGE I HENHOLD TIL DENNE OVERENSKOMST BARE GJELDE SÅ MEGET AV INNTEKTEN SOM ER BESKATTET I THAILAND (våre uthevelser/ understrekninger).
NORGE BRYTER SKATTEAVTALEN MED THAILAND ved å innføre "kildeskatt" som trekkes FØR pensjonen sendes til Thailand - OGSÅ ved å unnlate å benytte bostedsartikkel 4.1 og 2 a
I Ot.prp. 20 (2008-2009) av 26.02. 2009 er det avslutningsvis henvist til § 5-6 som nå viser seg å være ”tillempet” – ettersom Skattebetalingshåndbokens 1. utgave som det henvises til, er datert
28. juni 2010, oppdatert 30. juni 2010, d.v.s. for få dager siden, 15 måneder etter at saken har vært behandlet i Odels- og lagting !
Emigrant1 har poengtert at pensjonsbegrepet og inntektsbegrepet av alle offentlige instanser, både i Norge og i land vi har skatteavtaler med, er definert som adskilte ytelser.
I den norske skatte-etaten, unntatt i rubrikken angående innkomst, skilles det i selvangivelse mellom ”næringsinntekt” og selvangivelse for ”lønnstakere og pensjonister”.
I rubrikken for ”selvangivelse for lønnstakere og pensjonister” inngår en rekke beskatningsobjekter; lottakere uten båt, innberetning lønns-og trekkoppgavekode 401, forpleiningsgodtgjørelse LTO – Kode 402, skattemanntallsgr 30 (bosatt i utlandet, skattepl. forhold i Norge), skattemanntallsgr 70 (diplomater mv.), Svalbard og inntekt fra skiferbrudd i Alta.
Selvangivelsens oppsett kan derfor ikke ansees å ha relevans til definisjon om forståelse av lønn og pensjon.
Ellers i Skattedirektoratets og Finansdepartementets beskrivelser/ forståelser av lønn og inntekter, er substantivene klart adskilte, det samme gjelder andre offentlige, norske etater/ instanser.
# # #
Vi henviser til LØNNSFORSTÅELSEN slik den er definert, brukt av bl.a. Statistisk Sentralbyrå (SSB):
|
Lønn for utført arbeid er den viktigste inntektskilden for de aller fleste i Norge. Lønnsutviklingen har derfor stor betydning for enkeltpersoners og husholdningers inntekt og levekår. |
Lønnsutviklingen har siden begynnelsen av 1990-åra vært sterkere enn prisutviklingen i Norge. Vi har derfor hatt reallønnsvekst i hele denne perioden.
Lønnsutgiftene utgjør en stor del av bedriftenes produksjonskostnader, og har dermed innvirkning på inflasjonstakt, eksportpriser og internasjonal konkurranseevne.
I 2009 tjente kvinner i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn tjente.
# # #
Finansdepartementets forståelse av LØNNSBEGREPET (substantivene LØNN/ INNTEKT) viser til fulle at departementet skiller mellom LØNN og PENSJON:
NOU 2008:6
Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte ved kongelig resolusjon av 16. juni 2006 en kommisjon for å gi en samlet beskrivelse av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, og vurdere hva som kan bidra til å redusere lønnsforskjellene. Kommisjonen har rådført seg med en referansegruppe underveis i arbeidet, og har skapt møteplasser for diskusjon og kunnskapsformidling.
Likelønnskommisjonen la frem sin endelige innstilling.
I tråd med Likelønnskommisjonens mandat vil vi i utredningen legge fokus på forskjeller i lønn mellom kvinner og menn korrigert for arbeidstid. Når vi kontrollerer for arbeidstid og beregner forskjellen mellom kvinners og menn lønn, som månedslønn eller timelønn, utgjør kvinners lønn om lag 85 prosent av menns lønn, se tabell 4.1. Det er beregnet som gjennomsnittet for alle yrkesaktive
kvinner og menn i hele økonomien. Det er vanlig å utrykke dette gjennom målet: kvinners lønn som prosentandel av menns lønn. I denne rapporten bruker vi også begrepet lønnsgapet mellom kvinner
og menn, som er menns timelønn minus kvinners timelønn beregnet i prosent av menns timelønn.
Lønnsinntekt er ikke korrigert for arbeidstid og tabell 4.1 viser at kvinners lønnsinntekt utgjør om lag 65 prosent av menns lønnsinntekt.
Når det derimot gjelder forståelsen av PENSJON - viser vi til de såkalte ”BREDE PENSJONSORDNINGER” (Fin.dept. NOU 2009:13) hvor det IKKE gis åpning for endring i forståelse av pensjonsbegrepet:
I det følgende søkes det å klargjøre noen sentrale begreper som vil ligge til grunn for videre drøftinger. Særlig ser utvalget behovet for en nærmere angivelse av innholdet i «bredde» og «brede pensjonsordninger».
Pensjonsordninger (NOU 2009:13)
En pensjonsordning, slik begrepet brukes i pensjonslovene (foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven), er en avtale om rettslige og organisatoriske forhold mellom tre juridiske personer: foretaket, arbeidstakeren (medlemmet) og pensjonsinnretningen (pensjonsleverandøren).
En pensjonsordning er således ikke selv en juridisk person, men en avtale. Med «pensjonsordning» menes i denne teksten «kollektiv pensjonsordning», jf. ovenfor, om ikke annet bemerkes. 1 De enkelte pensjonsordninger er gjerne basert på pensjonsprodukter som kan leveres til flere ulike pensjonsleverandører, og som en pensjonsleverandør kan levere til flere ulike pensjonsordninger.
Det følger av de norske pensjonslovene at en pensjonsordning opprettes av et foretak, og at rettigheter og plikter til medlemskap gjelder foretakets ansatte. Det enkelte foretak har det økonomiske ansvar for å betale de premier eller innskudd som følger av pensjonsordningens regelverk. Når foretaket har betalt disse premiene eller innskuddene, er ansvaret for å utbetale opptjent pensjon fullt ut overtatt av pensjonsinnretningen, jf. avsnitt 8.5.
At pensjonsordningen ikke er en juridisk person, men en avtale - er i seg selv nok for at Skattedirektoratet/ Finansdepartementet innser at de er på ”ville veier” i forbindelse med innføringen av ”kildeskatt” overfor enkeltpersoner fra 01.01. 2010 (kfr. Artikkel 7 med underpunkter i NOU 2009:13)
# # #
Behov for klargjøring av Skattedirektoratets/ Finansdepartementets LOVBRUDD:
- a) Emigrant1har fått helt klare incentiver for at omtalte instanser bryter den norske Grunnlovens §§ 97 og 110 c.
- b) Omtalte instanser bryter forvaltningslovens grunnleggende forutsetning om at endring av en Odelstingsproposisjon ikke kan foretas uten at dette gjøres gjennom et NYTT FLERTALLSVEDTAK i Stortinget (nyordningen etter 01.10. 2009).
Selvsagt er enhver jurist med ADEKVAT KUNNSKAP i stand til å se at Ot.prp. 20 (2008.2009) er innført - uten forvaltningsmessig grunnlag for beskatning. Selvsagt er dette en adekvat grunn til at artikkelen fra den norsk-thailandske skatteavtale bringes inn som et verdensomspennende prosjekt.
Dersom en ny innkrevingslov skal settes i funksjon, basert på annet grunnlag enn Ot.prp. 20 (2008-2009) skal dette først utferdiges som en egen lovproposisjon!
Gjennomføringen av ”kildeskatten” barer sterkt preg av å være et HASTVERKSARBEIDE uten nødvendige undersøkelser av konsekvenser (jfr. innsigelsene til de ”positive” høringsuttalsene). Både Norsk Pensjonistforbund, Skattebetalerforeningen, Pensjonsforeningenes fellesforbund og ikke minst Seniorsaken (med tidl. skattedirektør Erling Ree Pedersen som saksutreder) påpeker dette. Likeså tidligere regjeringsadvokat (1972-1995) og president vedd EFTA-domstolen, Bjørn Haug i sin tale under Lunsjmøte i Norvège Côte d’Azur 21. januar 2010.
Da Finansdepartementet/ Skattedirektoratet ble gjort klar over de juridiske mangler ved Ot.prp. 20 (2008-2009) , ble artikkel 23 pkt 3 bokstav e) fra den norsk –thailandske skatteavtale administrativt innført.
Dette er ikke bare et lovbrudd vis a vis vår forvaltningslov, men trolig en majestetsfornærmelse mot H.M. Kong Harald V - som latterliggjøres i det offentlige rom etter å ha satt sitt segl på et dokument som ikke er i funksjon, men ersattet av en ”tilfeldig” artikkel i en av de norske skatteavtalene.
- c) Brudd på EU`s Fire Friheter ved at (pensjons)kapitalen ikke har fri bevegelighet innenfor EU/EØS.
I juni 2010 med innleveringsfrist 30.06.2010, gjennomførte EU-kommisjonen en omfattende Internett-basert undersøkelse for kartlegging av problemene som DOBBELTBESKATNING har medført for innbyggere innenfor EU/EØS.
Allerede dagen etter, den 01.07. 2010, mottok Emigrant1 en meget (for oss) interessant forespørsel fra Kommisjonen – som tydeligvis ikke var klar over hvilke konsekvenser den norske modellen for ”kildebeskatning” medførte for nordmenn som bor - og mottar sine pensjoner - innenfor fellesskapsområdet. Emigrant1 er nå trukket inn i prosessen for å fremlegge ytterligere dokumen-tasjoner i sakens anledning. Norske skattemyndigheter vil bli påført et alvorlig troverdighetsbrudd når denne saken legges ut i full bredde av utvalget – siden saken representerer minst to brudd på en av EU-grunnvollene; De Fire Friheter; fri bevegelse av kapital/ herunder pensjoner, og individets rett til fritt å flytte innenfor EU/ EØS-området, uten forutsatte begrensninger av økonomisk karakter.
- d) Emigrant1 har forelagt denne problemstillingen overfor ekspertise innen det
juridiske området ”Den Europeiske Menneskerettighetskommisjon” (EMK) og ”Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol” (EMD).
Kommentaren er så entydig som den kan bli:
DETTE ER UTVILSOMT UNDERSLAG AV PENSJONER, spesielt gjelder dette mennesker med lave eller midlere pensjoner i h.h.t. levestandardindeksene innen EU/ EØS. Dette gjelder EMK art 1-1, art 14 og artikkel 7 (kfr. Norges Grunnlov § 97) om forbud mot å gi lov tilbakevirkede kraft.
Den internasjonale Menneskerettighetskommisjonens oppfølging av denne problematikken, syner følgende:
”Det kan ikke gjøres økonomiske eller administrative forskjeller mellom tilnærmet like grupperinger tilhørende en nasjonalstat”.
Dette viser vel nå at Skattedirektoratet/ Finansdepartementet, og dermed regjeringen, bryter grunnleggende menneskerettigheter – noe som selvsagt vil bli bekjentgjort i forbindelse med betenkningen som utarbeides av EU-kommisjonens vurdering i anledning den norske stats håndtering av dobbeltbeskatning for utflyttede, med norske økonomiske rettigheter.
Det er foruroligende at Norges fremste ekspertise innen skatt- og internasjonal rett, ikke er i stand til å se at Norge er en del av EU/ EØS-lovverket !
Likeså er det påfallende at dommene i norske Høyesterett i ”Sølvik-saken”, ”Stolt-Nielsen-saken” og saken omkring ”Rederibeskatningen” – som alle har sammenfallende incentiver vis a vis ”kildeskatt”-saken, ikke får innflytelse på den juridiske forståelse i Skattedirektoratet/ Finansdepartementet i beskatnings-saker - hvor den norske stat har vært den tapende part i alle saker.
For Emigrant1 virker det som om Finansdepartementet/ Skattedirektoratet ikke bryr seg om at Norges ry utenfor landets grenser, som en seriøs avtalepartner, blir påført varige skader.
Det hersker i dag sterk motvilje i Thailand, Brasil og Spania om gratis skattehjelp til det som kalles ”kakse-staten” Norge (rapporter fra enkeltpersoner og grupperinger av våre medlemmer) og det rår ingen påstått ”velvillig behandling ved skattekontorer” i disse landene (jfr. uttalelse fra nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen etter hans besøk i Spania for kort tid siden).
I Thailand er medlemmer av vår offentlig registrerte organisasjon blitt avkrevd ”Behandlingsavgift” for utferdigelse av dokumentene som skatt Nord krever. Det dreier seg ikke om småpenger , og disse midlene kreves utbetalt ”under bordet”!
Thailand har ingen lov som foreskriver beskatning av pensjoner.
Den thailandske skattelovgivning gjelder INNTEKTER , og begrepet pensjon i Thailand forekommer kun i skatteavtale(r).
Visum for lengre tids opphold i Thailand er betinget av at den norske ambassade, eller ett av konsulatene utsteder et bekreftelesdokument for pensjonsstørrelse betinget av NAV-dokumentasjon. Dette dokumentet godkjennes, eller avslås, av Immigration Police, som er 1. Instansledd.
Immigranters inntektsforhold er til enhver tid tilgjengelig for skatteetaten, som er 3. Instansledd, (Tollvesenet er 2. Instansledd). Disse opplysningene oppgis ved Immigration Police i Jomtien.
Det ser dessuten ut til at det er ukjent for norske skattemyndigheter at korrupsjon er utbredt i Thailand, og at utdanningsnivået innen etaten er svært lavt. Bare unntaksvis treffer man på ansatte som behersker annet språk enn morsmålet – og dette er en hindring for å kunne skaffe dokumentasjonen som Skatt Nord etterspør.
Kravet om ”Certifate of Residence” fra Instansledd 3 i stedet for ”Certificate of Residence” fra Instansledd 1 (som oppebærer alle rettigheter vis a vis utlendingers opphold i Thailand) er ikke bare uforståelig, det er uansvarlig, uetisk og moralsk forkastelig overfor gruppen som rammes fordi
Påstander om at dokumentasjoner er enkelt å fremskaffe, er ikke riktig:
Ingen eldre og uføre nordmenn bosatt i f.eks.Thailand eller Brasil er i stand til å drøfte skattetekniske spørsmål med skatteetatene i disse landene.
Majoriteten av eldre/ uføre er knapt i stand til å føre samtaler om dette på norsk, siden dette ansees som den mest kompliserte del av forvaltningen (kfr. tidl. skattedir. Erling Ree Pedersens skriftlige betenkning i Høringsuttalelsen om ”kildeskatt” av mars 2008).
I Thailand må den gamle /uføre stille med minst følgende kompetanse: Tolk som snakker engelsk/ norsk/ tredjespråk, et godkjent kontor for oversettelser av offentlige dokumenter engelsk/ thai vise versa, samt et advokatkontor som kan foreta nødvendig undersøkelse og gjennomgang av materialet som pensjonisten eventuelt måtte ha fått, som skal stemples og avsendes til Skatt Nord.
Det er enkelt for Skattedirektoratet å undersøke hvor mange offentlige bekreftelser fra utenlands-boende Skatt Nord har returnert til avsenderen...
Finansdepartementet og Skattedirektoratet har heller ikke tatt hensyn til at f.eks. Bangkok har mellom 12 og 15 millioner mennesker (flere ganger Norges befolkning) - og at sentrene i byen ligger spredt over et område like stort som Akershus fylke.
For majoriteten av nordmenn er reisedistansene til skattekontoret i Bangkok 700-1000 km, èn vei ! Skattekontoret i Chonburi som kan benyttes av beoere i Pattaya har ikke heis, og er derfor ikke tilgjengelig for eldre og uføre med gangbesvær.
Bangkok er et virvar som ingen gamle og/ eller uføre er i stand til å skaffe seg oversikt over.
Ergo; ALLE SOM ER TVUNGET TIL Å BRUKE SKATTEETATEN I BANGKOK (det vil si langt over halvparten av eldre/ uføre norske pensjonsmottakere i Thailand) er dømt til DOBBELTBESKATNING når den norske kildeskatten fratrekkes før utsendelse!!! Dette vil skje når det første skatteoppgjør mellom Thailand og Norge skal foretas etter årsskiftet 2010/2011.
Slike forutsetninger for innføring av en ny lov ikke er berørt i det hele tatt i forbindelse med høringsrunden i 2008 fra Finansdepartementet.
Beskatning av uførepensjon i Spania har en egen lov som forbyr skatt på pensjoner hvis uføresatsen er over 65 %. Likevel krever norske skattemydnigheter dokumentasjoner fra uføre som er bosatt i Spania – og som gjennomgående har svært lave pensjoner som utbetales fra NAV Internasjonalt.
Dette viser saksbehandling på et kvalitetsnivå som ikke er typisk norsk !
Emigrant1 krever derfor at:
1/ Finansdepartementet/ Skattedirektoratet erklærer ”kildeskatten” reversert f.o.m. 01.01. 2010 – og umiddelbart starter straks arbeidet med refundering av trukket ”kildeskatt” ut fra PÅVISNINGENE AV ULOVLIGHETER vi her har lagt til grunn. Spesielt vektlegges det faktum at en pensjonsordning ikke er en juridisk person, men en avtale.
I motsatt fall vil saken
2/ med verifiserte klargjøringer av feil og mangler i utredningssammenheng, lovbrudd og juridiske handlinger ut fra manglende respekt for menneskerettighetene, bli offentliggjort i full bredde internasjonalt
uten forutgående varsel - med det samme vi har EU-kommisjonens fulle og hele betenkning om brudd på De Fire friheter angående dobbeltbekatning tilgjengelig.
Kopi:
Statsminister Jens Stoltenberg
Finansminister Sigbjørn Johnsen
Samordningsminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Riksrevisjonen v/ riksrevisor Jørgen Kosmo
Stortingets Presidentskap, stortingsrepresentant Dag Terje Andersen
Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp)
Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H)
Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp)
Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (A)
Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner (H)
Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen (SV)
Stortingsrepresentant Borghild Tenden (V)
Sivilombudsmann Arne Fliflet, Stortingets ombudsmann for forvaltningen