UVERDIG BESKRIVELSE AV NORSKE
LEVENDE OG DØDE UTENLANDSBOERE
TIL INNSIKT-redaksjonen i Aftenposten – og spesielt journalist Solveig Ruud, og leder av Velferd- og Migrasjonsutvalget, Grethe Brochmann
Vårt styre, utenlandsboende eldre og uføre, har med dyp uro, vantro og fortvilelse registrert reportasjen i Aftenposten, fredag 10.06. 2011 - og mangelen på innsikt og adekvat konsekvenstenkning. Selv om det i fremste rekke er pensjonister i Thailand som angripes, har våre styremedlemmer bosatt i Europa og ellers i verden reagert svært kraftig mot denne form for fornærmelse av mennesker som har en legitim rett på å behandles med verdighet.
Ved analyse av denne reportasjen, står spørsmålet åpent:
Er målsettingen å melde Norge ut av verdenssamfunnet ?
Kunnskapen om hvorledes den norske velferdsstaten er bygd opp – med henvisning til fakta er jo fjernet !
Norsk industri i etterkrigstiden er bygd opp av folk som tok steget ut av landet, fikk seg utdanning og kompetanse – og kom tilbake for å reise det som nå kalles ”velferdsstaten”. På høgskoler og universiteter arbeides det sterkt for å få studentene til å ta utenlandsopphold – for å få teknologioverføringer til Norge. Når Aftenposten i samråd med regjering og et spesialoppnevnt utvalg ikke ser konsekvensene av det de gjør, vil norsk industri om få år oppleve kunnskapsmangel av enorme dimensjoner. Studenter som ser at gårdagens ledere henges ut som snyltere, vil planlegge en endret fremtidsforståelse – og dette vil uten tvil gå i Norges disfavør ! Det er bedre å gjøre karriere under forhold hvor man som ung og velutdannet setter rammevilkårene, enn å satse i Norge hvor et kommunistisk tenkesett med tvangsmidler skal benyttes.
Under ”ambassademøtet” i Pattaya 31.01. 2011 fortalte ambassadøren at det er en fast bosetning av nordmenn i Thailand på 5 - 6000 personer .
Tallene fra 2008 viser at det bodde 727 norske pensjonsmottaker i Thailand (færre enn i en liten finnmarksbygd) og tallet året før var iflg. Aftenposten 08.02.2007 på 496 personer – et tall som i dag sikkert er nærmere sannheten enn enn 700 personer.
Men hvem er disse nordmennene ? Dette gjør ikke utvalget seg bry med å prøve og besvare. Den norske oljealderen startet på midten av 1970-tallet, med en stor kontingent amerikanere som kom over ”dammen”, jobbet noen få år med utrolige lønns- og pensjonsvilkår (6954 pensjonsmottakere som får 334 millioner fra ”oljekassen”) – og forsvant mer og mindre da andelen nordmenn (sjøfolk og fiskere som så hvor pengene lå...) økte kraftig utover på begynnelsen av 80-tallet. Dette var godt voksne folk, som nå har nådd pensjonsalder, eller er uføretrygdet etter hardt slit under det som til tider var umenneskelige arbeidsforhold. At disse norske pensjonistene, som har æren for det norske oljeeventyret (ikke Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg !) har 10 000 kroner i snitt over minstepensjon er altså enkelt å forklare - det som Aftenposten i overskriften kaller ”Gullpensjon i kofferten”.
Men det verste med reportasjen er utsagnene om at de av våre landsmenn som dro til Thailand, +/- 60-år gamle, giftet seg og fikk barn med thailandske kvinner, la seg ned og døde ! Tenk at de var så uansvarlige at de til og med adopterte barn som var uten forsørgerstøtte ! Planen var altså at kvinnene skulle få enkepensjon – og at de farløse barna skulle få barnepensjon.
Men hvor er statistikken over antall kvinner og barn som på denne måten har sugerør ned i den norske statskassen ? Den finnes ikke i Aftenpostens reportasje. Dette er regelrett hetsing av en forsvarsløs gruppe medmennesker, verken mer eller mindre !
Barnepensjonen er i dag på 2400 NOK minus 15 % kildeskatt. 2040 kroner, eller ca. 10 500 THB. Nå foreslår utvalget av ”Norges klokeste hoder” at dette beløpet skal indeksreguleres. Det betyr at det norske barnet – som var så uheldig å miste sin pappa som hadde 2- 300 000 norske kroner i pensjon, får 650 kroner måneden å leve for (ca. 3300 THB). Dette beløpet vil ikke et simpelt rom med kaldvannsdusj i et tettbygd område i Thailand kunne dekke. Hva skjer da ?
Under og etter Vietnamkrigen ble det reist mange barnehjem i og rundt Pattaya – på grunn av at mødre som fikk ”blandingsbarn” (jfr. norske tyskerunger etter krigen) – etterlot barna på trappene på disse barnehjemmene fordi thai-kulturen (i likhet med den norske !) ikke ville ha ”uekte” barn inn i familien. Det samme vil skje med oppskriften Brochmann benytter – med norske barn som mister den den økonomiske bærebjelken ! Moren havnet i prostitusjonsmiljøene i Pattaya – og barnet mister sin mor ! Heller ikke dette har utvalget hatt i tankene.
Men hva i all verden gjorde professor Grethe Brochmann i Thailand i januar ?
45 minutter hadde hun avsatt til Emigrant1 – og da vi hadde satt oss til rette, fikk vi vite at utvalgets mandat ikke kom til å dreie seg om nordmenn i utlandet, men om utlendinger som kom til Norge. Vi ble lange i maska da vi så reportasjen i Aftenposten 10.06. – for å si det mildt.
Å sammenligne kjøpekraft i Thailand med norske forhold, er noe av det dummeste med reportasjen.
At 31 kroner i u-landet Thailand har samme kjøpekraft som 100 kroner i Norge, er statistikk hentet ut av tomme luften. Størsteparten av Thailand er landbrukssamfunn (byttesamfunn), det gjelder hele nord-Thailand fra Bangkok/ Ayutthaya og nordover i øst – og hele det vestlige platået hvor man bl.a. finner millionbyen Chiang Mai i nordvest. I denne delen av landet er gjennomsnittsinntekten mellom 3500 og 4000 THB/ mnd. At det ikke går an å leve et verdig liv med en slik inntekt, vet til og med thaiene. Derfor har de utviklet et byttesystem innenfor landbruk/ småindustri som tilsammen gjør at den virkelige inntekten er betydelig høyere, ikke uvanlig over 10 000 THB/ mnd. reellt sett.
”Alle” i nord-Thailand (og i landbruksområdene i midt- og sør-Thailand) lever av landbruksaktivitet i forskjellig skala - og byttehandel. Mange områder er bortimot pengeløse – fordi landet er utrolig rikt på naturressurser. Thaier med slike inntekter betaler selvsagt ikke skatt.
Men kan en nordmann leve slik ? En 60-70 år gammel nordmann setter seg ikke ned på et betonggulv og spiser fra ett stort fat som står midt i rommet. Nordmannen lever på et helt annen måte enn en thai – og å sammenligne kjøpekraft for en thai og en nordmann i Thailand blir like riktig som å påstå at Mars er Jupiter. Nordmannen kjøper som regel varene sin i varehusene, hvor det er godt utvalg av alt. Prisene ligger jevnt over noe under norske priser, men for f.eks. elektronikk og husholdningsartikler er ofte prisen i Norge lavere enn i Thailand !
Nordmannen bor i et vanlig hus, men thaiene har et levesett som gjør at de ikke bruker betydelige midler til husbygging. Thaiene kjører biler, til de faller sammen grunnet manglende vedlikehold. Thaiene forstår seg normalt ikke på planlegging, fordi det er et land med bare èn årstid – og hvor det ikke er nødvendig å planlegge i sesonger.
Dessuten må nordmannen ha ulykkes- og helseforsikring (selv om han er medlem av NAV !) – fordi tregheten i det norske systemet er livstruende når man bor i et land som ikke har trygdeavtale med Norge. Dette poenget har både Aftenposten og utvalget ”glemt” når det gjelder Thailand. Det ”frivillige medlemsskap i NAV” er langt dyrere enn for nordmenn bosatt innen EØS – og umulig å oppnå for den delen av nordmenn som har bodd mer enn 3 av de siste 5 år utenfor landets grenser. Det ville være interessant å vite hvilken besparelse nordmenn utenfor EØS utgjør, uten NAV-medlemsskap. Det går an å mistenke utvalget for regelrett å ha underslått dette faktum, da NAV besitter slike tall...
Å snakke om ”kjempestor bi-inntekt i Thailand” for en nordmann er hinsides vett og forstand. I Thailand er det umulig for en utlending å få arbeidstillatelse hvis arbeidet kan utføres av en thai. Dessuten kreves det et ”Business-visum” som vanskeliggjør opphold i landet, dersom man ikke driver forretning i større skala. Hvis dette hadde vært mulig, at 79 216 kroner (1 G) samtidig ga en reell ekstra inntekt på et beløp tilsvarende 255 500 kroner ville gjøre det attraktivt for enhver å etablere seg med økonomisk aktivitet i Thailand.
Hvorfor undersøkte ikke Aftenposten og Velferd- og Migrasjonsutvalget dette fantastiske fenomenet med Immigration Police og Work Department ? Ganske enkelt fordi dette ville latterliggjøre premisset !
Til vår forundring får gjengangeren Aslam Ahsan som ”representerer” hundrevis av pakistanske muslimske trosbrødre - som har blitt tatt for valutasvindel i stor målestokk i årevis – gitt en klapp på skuldren og anerkjennende ”flink gutt, du”. Selvsagt bor han og hans blodsbrødre bare i Pakistan "noen få måneder i året" (og derfor ikke betaler kildeskatt !)
Aftenposten velger å se bort fra innvandringen, og kostnadene ved tilretteleggingen som foregår for asylsøkere som kommer til å ødelegge Norge. Ikke bare økonomisk, men også sosialt og kulturelt. Hvor mye har disse menneskene bidratt med til oppbygging av den norske velstanden, og hva belaster de samfunnet med av kriminalitet og ørkesløs vandring i bygd og by - på jakt etter norske barn og ungdommer som kan gjøres til deres narko-slaver (jfr. 1. side oppslag i Aftenposten 16.06.2011) ?
Utenlandsboende etniske norske eldre og uføre har - i alt overveiende grad - vært med og betalt regningen for dagens velstand. Unntatt er de som er født til denne verden uten arbeidsevne, men Norge har hatt en hjelpekultur som bærebjelke – en bjelke som nå råtner fordi ingen sørger for ivaretakelse av denne viktige del av vår etnisk norske arv.
Samtidig ser vi at flittige, utslitte NORSKE hender nå – i tillegg - frastjeles sin viktigste betaling; ÆRE OG VERDIGHET !
Aftenposten presenterer dette som om dette skulle være basert på reell kunnskap og faktiske forhold. Det man ser, er en reportasje preget av hetsing av en gruppe eldre, uføre, barn av norske menn og thailandske kvinner - levende og døde - som må få et etterspill i maktens korridorer.
Utvalgsleder professor Grete Brochmann bør med dette ha skrevet sin avskjedssøknad som rikssynser innenfor området som omtaler mennesker i en sosialøkonomisk og antroposofisk sammenheng.
Vennlig hilsen
STYRET I EMIGRANT1
Arth. Sandberg
leder
.........................
"Noe som var svært tydelig for oss var betydningen av forholdet til offentligheten, hvordan Rudolf Steiner sier at vi må interessere oss for det som skjer i verden - ellers kommer verden til å interessere seg for oss, men da på en ufruktbar måte."